kultur / opplevelse

Sjelefred i spansk fjellheim

Med bestått masteroppgave og fullført utdanning oppstod behovet for å komme seg unna hverdag og forpliktelser. Eller rettere sagt, forpliktelsene forsvant og med det minket innholdet i hverdagen, og de overraskende, nesten irriterte blikkene som møtte meg på universitetet sa «hva gjør du her, frøken?» idet jeg forsøkte å klamre meg til studenttilværelsen som nå er historie. Jeg måtte bort fra vakuumet. Langt avsted. Uten forstyrrelser og konfrontasjoner. Destinasjon: Spania. Ikke kan jeg spansk og ikke hadde jeg reisefølge. Perfekt, tenkte jeg. Imidlertid skulle det vise seg å ikke være så lettvint.

 

Utsikt til Serveto fra sauetråkk

Utsikt til Serveto fra sauetråkk

Planen var vag, men ideen var å reflektere over tilværelsen i den spanske fjellheimen. Drømmen kunne realiseres i Ordesa nasjonalpark i Nord-Spania hvilket utgjør noen av de vakreste områdene av Pyreneene. Med pilegrim-spirit og Paulo Coelho-inspirasjon busset jeg avsted til Zaragoza og videre til Huesca der offentlig transporttilbud sa stopp. Takket være en trent haiketommel kom jeg meg skritt for skritt videre mot kupert landskap og rommet jeg hadde bestilt på et pensjonat ved foten av nasjonalparken. En av de haikevennlige sjåførene drev et dukketeater i en avsidesliggende landsby, og han fortalte om Bask tradisjon på entusiastisk español mens jeg nikket og smilte idet vi raste gjennom trange smau i en fjellandsby grunnet omkjøring. ‘Omkjøring?’, tenkte jeg. Enten er det vel vei, eller så er det ikke vei, men slik var det ikke. Da himmelen plutselig åpnet seg og regnet hamret ned på frontruta fulgt av lyn og torden ønsketolket jeg den spanske sjåføren dithen at han inviterte meg til å overnatte i teateret hans, men forstod raskt at det neppe var hans intensjon. Isteden stoppet han en trailer og lot langtransportssjåføren overta problemet med den ikke-spansktalende blonde nordmannen. Igjen forestilte jeg meg at han ville kjøre meg til døra til det lille pensjonatet, men da det gikk mot midnatt lempet han meg av i nabolandsbyen 80 km unna pensjonatet.

 

Jeg fant husly og sovnet til lyden av den voldsomme sommerstormen. Neste morgen plukket pensjonatsjefen meg opp og ga meg skyss til endelig destinasjon. Mannen ga meg full oppmerksomhet og pratet i ett i et salig kjør på spansk, der jeg fremdeles ikke kunne påberope meg noen form for språkkunnskap. Og slik fortsatte det, han kjørte meg opp fjellsider, pekte, viste fram og forklarte med en stemme som ble mer og mer skrålete og den spanske lespe-s’en trengte seg inn i øra mine mens jeg gjorde et tappert forsøk på å nyte omgivelsene. Situasjonen minnet ikke stort om drømmen om å reflektere over livet helt uforstyrret. På toppen av det hele var pensjonatsjefen åpenbart en mann med godt hjerte men hans nærværet konfronterte meg med min egen kunnskapsløshet og til gjengjeld fordummet jeg han. Likevel går vi der, side om side, som to idioter og ønsker oss bort. Gid, hadde jeg bare vært alene en stakket stund!

 

Selskap på veien

Selskap på veien

Fotfølge vedvarte den første av de to dagene jeg hadde til rådighet, mens neste morgen fikk jeg «lov» til å gå for meg selv etter jeg hadde prøvd å forklare på spansk at «yo gosta habla, perro oi yo kiero caminar solo, pro favor», hvilken han tydeligvis forstod. Pensjonatsjefen pekte ut en sti på et oversiktskart men da jeg la i vei forsvant stien foran aua på meg i enhver sving. Men stabeistet i meg ga ikke opp, og jeg tok meg fram gjennom tornekratt og buskas mens enorme ørner sirkel over meg og ventet på at jeg skulle segne om slik at de kunne forsyne seg fritt av saftig menneskekjøtt. Etter fire timers slåsskamp med tornene skimtet jeg til slutt fjelltoppen, men en mer uproblematisk sti ned derifra var ikke å se. Hva kan man si, noen ganger er jeg en dust.

 

Dagen etter måtte jeg fram med haiketommelen på ny, og ble plukket opp av en tidligere general i det spanske militæret.  Sønnen hans som jeg satt ved siden av i baksetet fortalte stolt at han «was working with drones». Jeg fikk panikk. Det sier han med fatning mens Gaza bombes sønder og sammen nettopp disse dager.  Han synes roboter var morsomme å lage, og det har han jo helt sikkert rett i, men bismaken av verdensproblemer veltet opp i meg. Heldigvis fant jeg en buss der jeg kunne nyte litt alenetid sammen med de andre passasjerene, som utgjorde en stor nok gruppe til at min tilstedeværelse ikke ga noen påskudd til å slå av en prat med det spennende skandinaviske innslaget. Takk og lov.

 

Og hvor fant jeg friheten? På en strand utenfor Bilbao, idet sola strålte fram bak tegntunge skyer. Min søster falt i dyp søvn før hun rakk å finne fram pocketboka hun hadde tatt med for anledningen. Og jeg så mitt snitt til å kjøre toppløs i ettermiddagssola etter å ha surfet i en klam våtdrakt.  Varmen spredte seg inn til marg og ben som snart forlagte en avkjølende dukkert i Atlanterhavet. Jeg småløp ut i bølgene som kastet meg i alle retninger, før sikkerhetsvakten blåste i fløyta si og ba meg holde meg unna strømmen. I Spania korrigerer de folk, selv om de er nakne, hvem ville gjort det i Norge? tenkte jeg. Deretter jogget jeg den lange sandstranden rundt blant surfende kids og nakne menn uten at noen plystret eller kommenterte noe som helst. Ah, frihet!

IMG_3458

Så hva er konklusjonen på hvor frihet finnes? Kanskje når man ikke planlegger den? Og kanskje den kan oppleves i sofakroken, hvis man vil holde seg til Paulo Coelho’s svar på livets gåter. Likevel tar enkelte til hardere skyts og jeg vil avslutte med å sitere en russisk homse jeg delte rom med i Barcelona. Da han ble spurt hvor han kom ifra svarte han raskt «I can’t wait until that day when I will answer ‘From Mars!’, and then you will ask ‘Oh, what country on Mars?’ and then I will say ‘We have no fucking country on Mars, man!'». Ah, og jeg er for øvrig invitert på besøk.

Advertisements

One thought on “Sjelefred i spansk fjellheim

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s