opplevelse

Drømmer videre

IMG_0740

Ny hybel i fremmed land, men kaffien smaker ganske likt

Det er så rart med det som en gang var. Alt man en gang hadde, eller trodde man ville få, men som forsvant. Kanskje er det ikke borte, ei heller virkelig. Atter engang har jeg forlatt min hjemmebane og skapt meg et rede i ukjent farvann.

Å røskes opp av rotfestet sitt føles brutalt og meningsløst i øyeblikket. Som en venn av meg sa om å flytte utenlands og internasjonalisere seg: «Hva er vitsen?!» og man kan virkelig under seg over ønsket om å flakse land og strand rundt på jakt etter mening. Gresset er ikke alltid grønnere, med nissen på lasset, og er det egentlig sant at forandring fryder?

Lite vet jeg, men når man blir plantet i ny jord gir det meg en forfriskende følelse. «Vitsen» kan være å få avstand fra det kjente for å innse hva som egentlig betyr noe. Kanskje savnet knytter seg til noe annet enn det man kunne se for seg, og dermed forstå hva men setter pris på i livet. Og det eneste jeg kan si med sikkerhet er at det meste blir annerledes enn jeg først trodde. Takk og lov.

Dersom rotløsheten blir for krevende kan det hjelpe tømme følelseslageret. Ved behov – værsågod og grin over alt som var med Kaizers Orchestra og»Drøm Videre, Violeta».

Hands up. Pengene eller livet
Du stod, og måtte telle til hundre
Og du såg mellom fingrane dine
Eg låg og lurte en time i sivet
Om kvelden var du oppe på loftet og sang
Månen var full og me ulte på han
Nettene var korte og dagen var for lang
Det var magiske timer me hadde sammen den gong

Og du heiste meg til skyene, og enda lenger opp
Eg var din akrobat, og eg dalte alltid rett inn i armane dine
Me måtte vært sommerfugler om me sko ha følt oss friare
Og far stod og smilte, og vinkte, ner på bakken og såg
Men det var den gong då
Me har det ikkje sånn lenger nå

Me deler på en hemmelighet
Drømmane dine som me grov ner
De vokser opp av bakken når det regner ner
Eg ser det på deg frå mi seng

Drømmer som vokser som ei blomstereng
Og en heilt spesiell og vakker dag

Springer eg over gjerdene alt eg har
Eg kommer til å plukke dine drømmar til bakken er bar

Du heiste meg lenger, og lenger, og lenger og enda lenger opp
Eg var din akrobat, og eg dalte alltid rett inn i armane dine
Me måtte vært sommerfugler om me sko ha følt oss friare
Og far stod og smilte, og vinkte, ner på bakken og såg
Men det var den gong då
Me har det ikkje sånn lenger nå

Eg vil ha det sånn eg hadde det
Du gjorde det umulige
Du ga oss følelsen at alt kunne skje
Det var kaniner i hatten
Eg venta på elefanten

Du drog på kaniner opp av hatten
Eg stod å venta på elefanten

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s