opplevelse

Bare si «Hei!»

Ta et steg ut av dine vante omgivelser, se bort en stund, og vend deretter tilbake dit du kom fra. Plutselig ser alt annerledes ut. Du ser verden med nye øyne og du har et annet blikk på det som kanskje ikke var så kjent likevel.

Nå er det allerede et halv år siden jeg flyttet hjem til Norge. Jeg er tilbake i den settingen jeg forlot, men forsøker å unngå den samme boblen. Omgivelsene er temmelig like, men det virker ukjent. Det skaper et større behov for alenetid enn før, og det er tydeligvis ikke helt sosialt akspetert i disse nordlige strøk.

"Hei!" - oi, ble det feil, kanskje?

«Hei!» – oi, ble det feil, kanskje?

Jeg tok en tur alene på et avsidesliggende utested. De hadde laget til en alternativ vri på lørdagskvelden, og inviterte til «selvjakta og -fiska»-fest og presenterte kanapeer for gjestene. Det artige påfunnet gjorde at jeg antok at det var åpent for å mingle litt rundt med folka der. En kar satt for seg selv ved baren, så jeg prøvde å komme i prat, og det fungerte sånn tålig greit. Imidlertid satt han parat med smart-phonen sin i tilfelle han kjente behov for å rømme fra samtalen. Det viste seg at han hadde vært med å starte opp stedet, og han fortalte at de forsøkte å nå ut til «De bevisste». Jeg undet meg over om jeg var en av dem, eller om jeg kanskje passerte dørterskelen for lett – ble jeg scannet grundig nok da jeg ankom? Ikke vet jeg, for det var meg ikke bevisst.

Parallelt med de stedene der du skal vise hvem du er, har du stedene du ikke skal vise hvem du er. Sondringen mellom steder som krever en klar ID og en skjult ID er helt fundamental å bli fortrolig med. Og spillereglene på steder der skjult ID er påbudt påvirker folk på en slik måte at de for eksempel ikke hilser på andre som de åpenbart kjenner. Selv blir jeg utsatt for dette daglig – på Dragefjellet, juridiske faktuletet i Bergen. Møter du en bekjent jusstudent i sentrum, eller i en annen by kan man prate sammen i lange tider, og så kan en tro at en liksom har litt kontakt. Seinere møter en samme person på Dragefjellet, men der er som nevnt spillereglene ikke de samme. Plutselig er en bare luft for hverandre som man ser tvers igjennom. Intet «hei» og helst ingen øyekontakt.

Det er avgjørende at du vet i hvilke forum du skal holde en anonym profil, og hvor du skal innfri visse betingelser. Får du dette på plass vil du også forstå når du skal si hei, og eventuelt, på hvilken måte. Selv ville jeg tro at det var mindre anstengende å bare si hei!, men da er jeg kanskje ikke blant de bevisste.

Ah, det er så slitsomt å være menneske.

Advertisements

2 thoughts on “Bare si «Hei!»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s