ideer

Veivalgsvansker

Folk kan så mye rart. Det er så inspirerende å møte mennesker som har fordypet seg på et område. Andre forstår kanskje noen overskrifter der en person ser et helt univers. Jeg har også konstruert meg et univers. Det består av en rekke, noe tilfeldig utvalgte komponenter. Noen kan byttes ut og endres. Andre er solide og permanente.

Jeg traff en rynkete dame fra Fagernes. Hun laga de mest utsøkte svelene. Servert med rømme og syltetøy. Tipper hun har vært i et kjøkken før. Tenk på alt hva slike husmødre kan etter et helt liv i bransjen, og hvor mange mager hun har mettet og alle hun har gledet. Her er hennes sveleoppskrift:

2 egg – 1 dl sukker – 3 dl kefir – 3 dl hvetemel – 1 teskje natron – 1 teskje bakepulver

Den gamle konen var et utrolig syn. Selv har jeg ikke takke til å steke lapper på, så baking er min greie. Så heldig var jeg, at jeg fikk adoptert en boblende surdeigsavlegger av en spansk baker i Bergen. Du kan tro den har kraft i seg.

På Vinjerock, Jotunheimens store festival til ære for Aasmund Olavsson Vinje, jobbet jeg i baren til Kinn Bryggeri. Her fikk jeg lære om øl, brygging og verdsetting av denne gamle tradisjonen. Her er sjefsbryggeren fra den forblåste øya i Vest. Jeg tar meg selv i å få lyst til å lære alt om både baking og brygging.  Ikke bare for å imponere med kunnskap i tide og utide, men kanskje for å fylle hvert minutt med prosjekter og aktivitet. Det er så vanvitting mange interessante felt å sette seg inn i, og noen ganger kan en jo undre seg om en selv har tatt de riktige utdannings- og fordypningsvalgene. Lysten til tross så rekker en ikke å gjøre alt.

Bryggeren Espen, bak dagens ølsmakere

Det slår meg at tanken om at man skal være så driftig til enhver tid kan bli farlig. Min mor fortalte meg for en tid tilbake at hun hadde søndagsplaner om å rydde i medisinskapet. Der var det nemlig et evig kaos, og nu var det dags – skapet skulle struktureres. Gjerne med bokser med fine farga merkelapper og det hele. Men dagen gikk, da vettu. Og medisinene lå og fløt fremdeles. Rett før leggetid konfronterte sammensuriet av bandasjer, solhatt og anti-bac min mor med hennes brutte opprydningsløfte. Det ble et tøft syn, men hun lot seg ikke knekke. Hun måtte bare overbevise seg selv om at hun var en kjærlig mor og et godt menneske til tross for hennes unnasluntring denne søndagen.

Jeg kjenner igjen dette pliktbaserte drivet etter å gjøre. En kar jeg løp Jerusalem-minimaraton med betrodde meg mellom innpust og utpust at han ikke var så opptatt av å gjøre alt så grådig bra. Noen ganger må man bare overlate arbeidet til andre som kan utføre oppgaven på bedre vis. Mens enkelte vil ha det som sin bragd i livet å være perfekt i alt de gjør, ville han heller bruke tiden sin på å utvikle de sidene av seg selv han satt mest pris på, og ellers registrere sine begrensninger og være tilfreds med dem.

Så er vi alle mennesker. Vi er ikke perfekte, og kanskje vi bare burde kaste inn håndkle og innrømme det for oss selv først som sist. Og om man skulle prøve å forandre noe her i verden, er det ikke nødvendigvis bortkastet bruk av energi. Som George Bernard Shaw sa: “Reasonable people adapt themselves to the world. Unreasonable people attempt to adapt the world to themselves. All progress, therefore, depends on unreasonable people.” Og slikt krever naturligvis kunnskap og kompetanse.

Så kjenner du den blodige pliktsmaken i kjeften idet du tvinger seg sjøl og verden til umulige høyder, så er det godt å ha folk rundt seg som har evne til å steke de herligste sveler – eller desto bedre – brygge utsøkt øl. Noen ganger er det deilig å bare være.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s