opplevelse

Schizofrenia

Palestina og Israel er tilbakelagt for denne gang, og føttene mine har vært plassert på norsk jord den siste uka. Det tok et par ekstra dager før sjela var hjemme, og kan tenkes at den ikke har kommet helt fram enda. Opplevelsen av å ankomme et fritt land er stor. Følelsen av Norge er litt stressende. Og tanken på Palestina er både nær og fjern. 

Familietradisjon på 1. mai: Tur til Hvitveisland

Flyet seilte over jordene utenfor Oslo før det landa på Gardermoen. Fraværet av murer, grenser, vakttorn og piggtråd var er vakkert syn, og vissheten om at bonden kan høste sin avling rimelig uproblematisk byr på mersmak. Å oppholde seg i et fritt land har mange aspekter. For eksempel kan jeg være åpen om min identitet, og trenger ikke presentere meg som den jeg tror folk vil at jeg skal være.  I løpet av 8 måneder i Palestina har jeg gått på tå med hevede skuldre og tilpasser historien min i møte med enhver person. Her i nord trenger jeg ikke tenke på denslags siden tillit mellom folk er mange hakk mer bærekraftig. Samtidig hagler det på spørsmål og kommentarer fra alle kanter og bak møtene ligger det store lagre med meninger og holdninger som vil utfordre og irettesette. Jeg tror skuldre og tær vil være aktivert ei stund til.

Likevel er hjemkomstgleden stor og den ble feiret med familiens egne barndomstradisjoner. Følelsen av å høre til er verdifull – spesielt etter et år i fremmed kultur og ukjente politiske rammer  . Overgangen mellom disse virkelighetene – det kjente og det fremmed – er forvirrende, og krever mye energi. Et illustrerende eksempel er årets  1. mai-feiring. Jeg kombinerte familietradisjonen om en hvitveisekspedisjon til Mølen i Vestfold, med den nasjonaltradisjonelle markeringen der sosialistbevegelsen masjerer i demonstrasjonstog. Jeg var ikledd kuffiyah, plasserte meg under en fanen «Stopp nybyggerne i Vestbredden», og lurte på hvilken virkelighet jeg befant meg i. En betydelig del av meg har visst ikke kommet hjem fra Midtøsten enda.

Folketradisjon for 1.mai: Demonstrasjonstog med arbeiderbevegelsen

Seansen med det masjerende demonstrasjonstoget lignet mest på en palestinsk påskeaften der korps og flagg er hovedingrediensen i de livlige gatene. Likevel er bakgrunnen for feiringene svært ulike. Markeringen i Norge handler om at folket ervervet elementære rettigheter, mens den lignenede påskemarkeringen i Palestina har religiøse røtter. Den palestinske rettighetsdagen ser ganske annerledes ut, og det kan kanskje forklares med fraværet av rettigheter. Mer om dette ved neste anledning – den norske nasjonaldagsfeiringen. Jeg har høye forventninger.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s