opplevelse

Snødryss over Midtøsten

Drømmen om hvit jul eller strålende vintervær har en noe annen verdi i araberstatene enn i hjemlige strøk. Jordan, Palestina og Israel ble angrepet av værgudene forrige uke, og jeg kan hilse og si at det overhode ikke var en trivelig affære.

Når snøen faller i min barndomsby strømmer barn og unge ut av huset, tenner sine lykter, bader i krystaller, lager snøengler og sklir kjelke til boblebuksene er luseslitte. Selv om ikke hele Norges befolkning higer etter uteaktiviterer, selv i nødbør, vil som regel folk ha få problemer med å ankomme arbeidsplassen eller skolebenken. Dette gjelder imidlertid ikke i Midtøsten.

Jeg dro med en venninne over grensa til Jordan for å fornye visumet til Israel, og ferden gikk til hovedstaden Amman, med alle dets severdigheter bestående av ruiner av eldgamle bygg. Da slapps og haggel, i god kombinasjon med hylende vind inntok byen, stengte Amman umiddelbart. FN-kontorene ble lukket og låst for de ansatte. Folk flest holder sengen av prevantive hensyn. Noen gærninger dristet seg ut for handle overlevelsesproviant, men å få fatt på fersk brød bød på utfordringer – bakern holdt seg hjemme.

Overgangen var hard for disse to norske rypene som kom fra bikiniliv ved Dødehavet i Jericho, og taklet det hele svært dårlig. Min ellers så overentusiatiske og ultrapositive venninne våknet opp kl 07:50, tittet ut av vinduet og utbrøt «HELLSIKANS – detta været er faktisk forjævelig drøyt». Ikke bare var det drøyt, men byen var fullstendig dø – eller rettere sagt – dypt gravlagt i tillegg. Selv det gamle fortet Citadel som en utendørs attraksjon nummer én i hovedstaden var utilgjengelig for byens turister. Vi gjorde et tappert forsøk på å slå ihjel tiden på det første og beste åpne stedet vi kom over. Det viste seg at vi befant oss i en indisk restaurant der vi bestilte diverse retter over et tre timers måltid som et middel for å få tida til å gå før vinden ville løye.

Løsningen ble at de to norske frøknene la på sprang og rømte fra flommen med plastikkposer i skoen, til den eneste spotten i området der det var meldt opphold. Med andre ord endte vi opp i Aqaba, sør i Jordan og nøt et døgn med åpne museumsporter og isbarer. Sistnevnte institusjon ble nok mer hyppig oppsøkt i løpet av de fireogtyve timene, vel og merke.

Midtøsten settes tydeligvis ut av spill når snøen laver. Så får ønske om skigåing og vinterleik spares til det den norske fjellheimen har å tilby i vårsola i mai.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s