samfunn

Øyhopping i det okkuperte Palestina

 

Enheten i den israelske kultur kan forundre enhver. Israelere utgjør en spredt populasjon som representerer Vest-Europa, Øst-Europa, Midtøsten, Amerika, og en rekke afrikanske land. En ting er at jødiske immigranter som ankommer Israel tildeles israelsk statsborgerskap, men den bagasjen mennesker tar med seg til det hellige land vil neppe forsvinne etter at det nye passet dumper ned i postkassa. Jeg forsøkte å sette ord på dette i innlegget «Identitetsbygging på andres bekostning», men har ikke intensjon om å fortsette den diskusjonen her. Imidlertid er det palestinernes tur til å forsvare sin identitet. Og i første omgang – hva er egentlig Palestina?

 

Når en tar stilling til realitetene ved en palestinsk stat kan det historiske perspektivet fungere som et utgangspunkt. Etter internasjonal målestokk har aldri Palestina vært eller operert som en stat med klare grenser, avgrenset befolkning, med interne og eksterne styringsorganer. Området er idag okkupert av Israel som har vært okkupant siden seksdagerskrigen i 1967. Før dette var området underlagt Jordansk kontroll (1948-1967), tidligere av England fra 1909 som erobret landområdene etter første verdenskrig, idet den tidligere okkupantherren Ottomania regjerte over palestinerne. I disse periodene har folket også organisert seg selv, der mindre områder har blitt styrt av keiserlignende ledere. Ordningene lignet neppe noe moderne demokrati.

 

Fortidens konklusjoner om Palestinas manglende statsstatus utelukker ikke en ny vurdering. Landegrensene er i den forbindelse relevant. Da man satte punktum for 1948-krigen mellom Israel og Araberstatene ble Green Line opprettet for å skille den nyopprettede Jødestaten fra territoriet omkring. Etter seksdagerskrigen i 1967 fikk grensen en internasjonal anerkjennelse av FN som skillet mellom Israel og det okkuperte palestinske territoriet Vestbredden, Øst Jerusalem og Gaza.

 

Spørsmålet videre er hva utskillelsen av de palestinske områdene innebærer. Dette leder oss gjennom okkupasjonsperioden fra 1967 fram til i dag. Under den israelske okkupasjonstiden har tilstandene bydd på store svingninger. I 1967 var Palestina underlagt fullstendig israelsk kontroll og styre. Israel utviklet systemer for å sikre sitt behov for nødvendig trygghet, ettersom araberstatene tidlig gjorde det klart at opprettelsen av staten Israel var en katastrofe av de få. Arabiske statsledere var villig til å ofre sine egne for å bli kvitt jødeimmigrantene, og var ikke forsiktige med å formulere dette i de verste vendinger. Utbygningene av sikkerhetsordningene skapte frustrasjon, hvilket ga seg utslag i folkeopprør med steinkasting, bilbomber og blodige scener under første intifade fra 1987 til 1991.

 

Fredsprosseser ble igangsatt og mange aktører trodde de lykkes under inngåelsen av Osloavtalen i 1993, se http://www.unhcr.org/refworld/publisher,ARAB,,,3de5e96e4,0.html. Dette var tiden for tro på fred og forsoning, men da Osloinitiativet innebærer en stor skuffelse for det palestinske folk da den legitimerer en ulovlig okkupasjon, entret man igjen en periode med voldelige opptøyer som varte fra 2000 til 2005. Frustrasjonen skyldes den motstanden Palestina opplevde i deres forsøk på å etablere en palestinsk styresmakt, noe Osloavtalen ga Palestinian Liberal Organization, representasjonen av det palestinske folk under Arafats ledelse, tillatelse til. Styresmaktene under navnet Palestinian Authorities, P.A., skulle fungere som en liksomstat som kun opererer internt, til forskjell fra Stater som også opererer eksternt, som en folkerepresentasjon i møte med andre stater.

 

I hovedsak er Palestina delt inn i de okkuperte områdene, avgrenset fra hverandre; Vestbredden, Øst Jerusalem og Gaza, der førstnevnte er det største territoriet. Å krysse fra Vestbredden til Øst Jerusalem krever enten Jerusalem ID, tilsvarende «Jerusalempass», eller særlig tillatelse hvilket ofte er en komplisert prosess og en vanskelig billett å få fatt på. Andre veien, fra Jerusalem til Vestbredden er imidlertid en enkel operasjon for palestinerne. Folk flest kommer ikke inn i okkuperte Gaza, og menneskene der befinner seg i dette området da det ikke foreligger alternativer. Kort oppsummert er landet Palestina totalt splittet mellom disse tre territoriene, der enveisruten fra Jerusalem til Vestbredden er eneste passasje. (Apropos, se et eksempel på begrensninger i bevegelsesfriheten til Jerusalemiter som reiser til Vestbredden på http://www.kfuk-kfum-global.no/Ansatt+i+%C3%98st-Jerusalem+KFUM+utestengt+fra+jobb.b7C_wlfMXR.ips)

 

En ytterligere oppdeling av territoriet Vestbredden følger av Osloavtalen. Dette 6000 kvadretkilometer store landområde, tilsvarende Akershus og Oslo, mellom Israel og Jordan splittes i områdene A, B og C. Inndelingen fordeler sivil og militær kontroll av Vestbredden mellom Staten Israel og P.A.. Område A omfatter 17% av Vestbredden og inkluderer de palestinske byene underlagt palestinsk kontroll. Område C omfatter 60 % av Vestbredden og her har Israel sivil og militær kontroll. De resterende 23% mellom byene og utkanstrøk defineres som B-områder der P.A. har sivil kontroll, mens det militære ansvaret inkludert sikkerhet tilfaller Israel.

 

Denne ordningen gir uttrykk for Palestinas selvjuristiksjon og “stats”-suverenitet. Enkelte hevder fremdeles at det historiske Palestina, mellom Middelhavet og Jordanelven, er Palestina. Området kan i så tilfelle ikke definere en stat ettersom staten Israel inkluderes i dette utsnittet. Andre vil mene at Green Line markerer den palestinske stat. Da som en “stat” med begrenset suverenitet. Man kan også stille spørsmålet om kun de resterende områdene underlagt palestinsk kontroll i område A er det reelle Palestina, da P.A.’s juristiksjon er særlig begrenset utenfor byene. En reise i dette «landet» vil i så fall være en eksotisk øyloffing for en aktivist. Checkpoint’ene utgjør havet og passet er ditt skip.

 

Geografisk sett har muligens “staten” Palestina noen likhetstrekk med Indonesia, men denne vurderingen har foreløpig ikke tatt stilling til befolkningens selvoppfatning. På Vestbredden bor det i underkant av 3 millioner palestinere. Gaza holder et innbyggertall på 1,6 millioner, mens omkring 200 000 er bosatt i Øst Jerusalem. Folket har store kommuniksjonsbegrensninger grunnet okkupasjon, tross korte avstander og historisk sett tette bånd. Sammenlignet med jødene i Israel finner ikke palestinerne et fellesskap i religion, men folket har en sterk tilknytning til den arabiske kultur.

 

Hvorvidt denne identitetsfølelsen kan overføres til en nasjonalfølelse er videre noe som må undersøkes. I den forbindelse kan det nevnes at den palestinske identitet var gjenstand for stor begeistring under FN-dagene i september. Da var det stor oppstand og enormt energi å spore blant de flaggveivende palestinerne. Men det er lett å holde sammen i festlig lag.

 

Dersom en spør direkte vil mang en araber i de palestinske A, B og C-områdene elske sitt land, og samtidig ha et noe anstrengt forhold til sine ledere. Men i neste vending kunne han aldri tenke seg å flytte for eksempel fra Betlehem til Hebron – «it’s a totally different culture there – they are muslims, you know?!». Vitser i Palestina innebærer ikke å henge ut sine nabolands innbyggere, men folk i nabobyen. Og en innfødt livsnyter fra Jeriko vil se på seg selv som turist dersom han drar på ekskursjon til konservative Nablus. En må liksom posh’e seg litt opp når man drar på shopping i Ramallah, mens i nordlige Jenin prater de veldig annerledes. Og for ikke å snakke om innbyggerne av Gaza! De er jo bare…ja.

 

Kommunikasjonen flyter altså ikke fritt mellom disse øyene, og skylden kan nok fordeles på flere hender. Israel splitter folket med en ulovlig okkupasjon etter internasjonal lov, og P.A. slurver i utførelsen av arbeidsoppgavene sine. Oslo-avtalens intensjon var å regulere okkupasjonen for fem år, men selv snart 20 år etter inngåelsen er forholdene på mange måter forverret.

 

Det er lett å peke på dagens situasjon og si at okkupasjon er galt, men hva er i så fall en mer fruktbar løsning for et lappeteppe av et lekeland som rives i filler av en vettaskremt nabo?

 

 

 

 


Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s