utdanning

Fra boikott til piknik i okkupantenes rike

De YWCA-ansatte fra kontoret, matproduksjonsprogrammet og barnehagetantene i flyktningleiren hadde endelig fått tillatelse til å dra til Israel, og var ikke usikre på om de skulle benytte seg av adgangen til sitt gamle land. Det bar avsted til Jaffa, den tidligere araberhovedstaden som ligger i dagens Israel, sør for Tel Aviv. Her skulle det ikke spares på energien!

Dagens ekskursjon startet før klokka var slagen åtte om morran, og de spente damene i bestemoralder stod og trippa utenfor bussen som skulle frakte dem over til okkupantenes hjemland. Det virka ikke som at den detaljen ble vektlagt i særlig grad på en dag som denne. I bussen var det elektrisk stemning med arabisk musikk på full guffe samt stående dans med forførende hoftemooves fra Vestbredden til Jerusalem. Dansefoten fikk hvile når landskapet endret seg idet vi krysset grensen til Israel, uten at bussen ble stoppet eller kontrollert av israelske myndigheter. Her var det stor begeistring å spore og jeg observerte utallige stjerner i øynene hos mine palestinske bestemødre: «Kath! SE – et FLY!» …. «Kath! SE – et TOG!»……..»Kath! SE – enda et FLYYY!». Gleden over bussturen fortsatte med lotteri og premieutdeling – det var som å feire julaften med hyperaktive barn.

Når vi ankom Jaffa i Tel Aviv var ikke disse matelskende araberne trege med å stelle i stand en heidundrende grillfest og det ble et salig spiseri og matmesking i stor stil. Heller ikke hadde våre arabiske venner glemt argilaen, vannpipen, hjemme, og lukten av epletobakk fylte den grønne parken med joggende jøder og israelere på luftetur med bikkja. Etter dette kalaset var det dags for enkelte av damenes første møte med havet på Tel Aviv Beach. Kvinnene viste en enorm entusiasme, samlet skjell i strandkanten og nøt havspruten med vind i permanenten for de kristne av dem som ikke bærer hijab.

Siste punkt på programmet var en svipptur innom Jerusalem. Her ble det hamstret brød i et omfang som fikk meg til å lure på om Vestbredden gikk hungersnød i møte. Det kunne minne om synet av nordmenn på harrytur der kjøtt og flesk lasses fra hyller til handlevogn og videre inn i campingbiler, men her var det ikke rimelige priser som motiverte til storinnkjøp. Noen hevdet av denne typen brød ikke var «available in Palestine», mens en annen mente at «well, it’s the same, but when we don’t have access to Jerusalem, we really want to buy some traditional food when we have the chance to do it legally».

Dagens storutflukt var en spennende observasjon for en frivillig som ellers jobber for boikott av Israels varer, tjenester og kulturtilbud. Kampanjen vi promoterer legger helst opp til at vi unngår å entre dette landet så langt det lar seg gjøre. Men når en da tar del i livet til det palestinske folk ser man også at ønske om å koble av fra hverdagens okkupasjonsslit, nyte et moderne og vakkert land som Israel, samt og oppleve hva nabofolket har å by på. Da kan man gjøre seg noen tanker om hvor god kommunikasjonen er mellom mann i gata og de store aktivistorganisasjonene. For vi er alle bare folk som har lyst til å leve litt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s