opplevelse

Mitt midtøstenske juleeventyr

Mens Norges gater tømmes for folk så snart kirkeklokkene ringer julen inn, strømmer innbyggerne av Vestbredden til byen Betlehem for å feire historien om Jesusbarnet. I denne delen av verden står samfunnssamholdet i fokus 24. desember.

Jula i Betlehem er nok ikke hva den engang var for 2000 år siden. Det skyldes både murer, checkpoints og israelske soldater, så vel som neonlys, sekkepiper og diskoparty. Selv om det gir meg mer 17.maifølelse enn julero må jeg si at folkefeiringen i den lille byen er imponerende flott med dens utrolig gateliv i form av korpsparader og speidertog gjennom glitrende gater.

Selv fikk jeg både i pose og sekk denne jula. Min kjære familie kom valtende på besøk og tok med seg norsk juleatmosfære. Da musikantene la fra seg instrumentene og vi hadde unnsluppet lyden av ivrige tenåringer med skarptromme, kunne mine søsken og jeg tusle ned bakken fra Betlehem til min lille hybel som ligger i dumpen nedenfor landsbyhaugen. I min lille hule hadde min mor omskapt mitt tuslete forsøk på å lage jul – fire Carlsbergflasker med stearinlys som adventsstake og lignende krampetak i papp – til et ganske så stemningsfullt juleselskep i Aakenesstil. Slik kunne vi tre ut av Midtøstens folkefeiring og inn i familiens egne boble med interne tradisjoner og høytidsstemning. Imamen som jallet rett utenfor kjøkkenvinduet kunne nødig forstyrre oss der vi satt og jula oss runde og gode med julelefse fra lompedama i Grenland og knuste pepperkaker som mor snek med på flyet. Så lett kan man forsvinne fra en fremmed verden rett utenfor stuedøra.

Etter en stødig byfeiring og avslutningsmiddag med familiefolket i Tel Aviv, dro jeg og min søster, som ikke var helt mett på Palestina ennå, til Vestbreddens naturreservat for å feire nyttår. Der unnslapp vi trafikkstøy, slibrige kommentarer og kontrollposter for ei litta stund, og ble istedet tilført hjelp i ulike former. Vi så på oss selv som to Midtøstenske Askeladdener på eventyr og ga oss selv navnet Paddiladdusene. På pilgrimsferden vår gjennom fjellområdene fra Jericho til Jerusalem møtte vi syv hjelpere

I. Drosjesjåfør Abuomar, som leder oss til Bedouinfolket utenfor Jericho

II. Stum Bedouindreng med familie, som ga oss lys og varme, middag og rom i herberge

III. Steinhoggende Jesusskikkelse på vår vandringsvei, som tilførte magisk stemning

IV. Vaktmester Mohammed, som serverte svart kaffe en morgenstund i St. George monastery

V. Israelere A og B, den første var maskingeværbærende og skjenket oss innsikt og den neste ga oss tilbake troen på det israelske folk

VI. Trikkereisende amerikaner, med resolutt teknisk støtte ved trikkens billettautomat

VII. Smilende isbargjester, som fylte oss med livsglede og rus

Vi er nå sikre på at pilgrimsreisen var ved veis ende ved isbaren i Jerusalem og kan med stolthet avslutte 2011 og ta fatt på det neste året. Midtøstenjula ble innholdsrik, og skulle det oppdages noen mangler har vi ingenting å frykte. I dette strøket møtes en rekke religioner og de ortodokse kriste feirer jul allerede i morgen, den 6. januar. Der kan ditt juleeventyr begynne.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s